Ta tekno-hypen med en god dose skepsis – her er tre gode råd
Teknologieksperter kappes om å spå hvilke nyvinninger som kommer til å innta hverdagen vår. Forbrukerne gjør lurt i å ha et nøkternt syn på utviklingen.
MENINGER:
Yngvar Ugland
Sivilingeniør, leder for Newtechlab og forbrukerteknolog i DNB
Vi blir hyppig presentert for teknologiske trender som forventes å ha fundamental betydning for livene våre. Og hvert år kommer prediksjoner om hvilken teknologi som skal dominere forbrukernes hverdag i tiden som kommer. Enkelte ganger er det de nære tingene, som smarttelefoner; andre ganger er det overordnede samfunnsendringer, som utbredelsen av kryptovaluta.
Fellestrekket for teknologispådommer er at de ofte er positive, til dels lite nyansert med tanke på reell betydning for folk flest, samt særs tidsoptimistiske. Det skaper ofte et inntrykk av at vi vil få livene våre drastisk endret – og det kommer til å skje nærmest umiddelbart.
Jeg tror dette kan bidra til en frykt for å ikke henge med på utviklingen, engstelse fordi man ikke forstår, og til dels kjøpsbeslutninger drevet mer av imaginære enn reelle behov.
Vi teknologispesialister har et ansvar for å bli bedre støttespillere for forbrukere som befinner seg i en stadig tettere teknologijungel.
Vi blir ofte revet med og snakker med beundring om teknologiens potensial. Ikke uten grunn, all den tid vi de siste tiårene har sett hvilken omfattende betydning teknologisk utvikling har hatt. I dag har vi med oss banken i lommen, vi har talestyrte assistenter i hjemmet og vi kan bestille mat via app.
Det er lett å glemme at en god del teknologiske selskaper, produkter og tjenester aldri lever opp til hypen. Hvert år kommer det prediksjoner om teknologi som kommer til å endre livene våre, men som aldri får fotfeste. Nettbrett ble aldri helt den revolusjonen mange trodde. Ikke 3D tv heller.
Det er med andre ord ikke nødvendig å henge seg på enhver trend som kommer.
Samtidig vet vi i dag at mye av teknologien vi omgir oss med har en større, reell kostnad for oss som forbrukere enn hva det kan virke som ved første øyekast. Personvernproblemer, skjermavhengighet og cyberkriminalitet er utfordringer som har vokst frem med teknologisk utvikling. Realiteten er at dette i dag er en naturlig del av våre digitale liv. Sannsynligvis blir utfordringene større i årene som kommer.
Det kan lønne seg å ha et nøkternt forhold til ny teknologi. Noen ganger lever det ferdige produktet aldri opp til hypen – andre ganger kostnaden vesentlig høyere enn summen man ser på prislappen. Slike nyanser mener jeg vi bør bli vesentlig flinkere til å få frem i samfunnsdebatten når vi uttaler oss om teknologi.
Mange forsøker å spå hvilke teknologiske duppeditter, digitale plattformer og overordnede trender som vil prege oss. Det ventes blant annet at biometriske data vil spille en enda større rolle, 5G kommer i økende grad til å påvirke både industri og samfunn, samtidig som såkalte «deepfakes» kan ta utfordringene knyttet til falske nyheter til et helt nytt nivå.
Vi bør følge med på disse trendene, for å forstå hvilken betydning de får for oss. Samtidig gjør vi lurt i å huske Amaras lov: Vi har en tendens til å overvurdere effekten av teknologi på kort sikt, men undervurderer den på lang sikt.
Mye av teknologien som er spådd å få en betydning for forbrukere i 2020 blir sannsynligvis ikke så omfattende som vi antar, men kan vise seg å være fundamentalt viktig når kalenderen viser 2030.
Fra mitt perspektiv er det tre ting vi som forbrukere gjør lurt i å huske i møte med teknologinyheter som får mye oppmerksomhet og blir «en greie» – enten vi skal kjøpe nye produkter eller forplikte oss til tjenester:
- Gjør egne undersøkelser og snakk med folk du vet kan forbrukerteknologi. Teknologi er ofte komplisert – det er vanskelig å tenke over alle aspekter på egen hånd.
- Det er ingen skam i å være en del av «den sene majoriteten» i spørsmålet om å ta i bruk ny teknologi. Tenk deg om og gjør veloverveide vurderinger før du forplikter deg til det nyeste på markedet.
- Husk at kostnadene ved ny teknologi ofte er høyere enn hva som fremgår på prislappen. Blant annet vil tilgang til teknologiske tjenester ofte bety at du gir bort personlige data som motytelse.
Min hypotese er at vårt til tider overoptimistiske og tidsforvrengte syn på teknologi har potensial til å få uheldige konsekvenser. Det kan lede til bekymringer fordi vi ikke forstår det nyeste, stress fordi vi ikke henger med på de «viktigste trendene» eller dårlige kjøpsbeslutninger på grunn av manglende informasjon.
Det burde ikke være nødvendig. Så i stedet for å komme med prediksjoner for 2020, har jeg heller et ønske. Det er at vi i møte med teknologisk hype evner å holde hodet kaldt og ha et nyansert forhold til det som møter oss.
Dette innlegget var først publisert i Dagens Næringsliv, og er republisert med tillatelse fra DNB.
