Slik lager du et digitalt tankekart
Tørk støv av grunnskoleferdighetene og ta i bruk et digitalt tankekart i virksomheten din. Det kan øke produktiviteten og forbedre problemløsing – moro er det også!
Dette er en temasak med gratis læringsinnhold fra DigitalNorway. Anslått lesetid: 11 minutter.
Når lagde du sist et tankekart? Mange husker det kanskje som et pedagogisk verktøy fra skoletiden, men har ikke brukt det siden. Noe som er synd ettersom tankekart kan være et glimrende verktøy i bedriften – spesielt nå som det er kommet flere gode digitale verktøy.
I arbeidslivet brukes metoden kanskje først og fremst av de som jobber mye i team, med kreative oppgaver eller store prosjekter. Men metoden kan også fungere like godt som utgangspunkt i det små, selv om det «bare» er for at du skal gjøre eller lære noe på for deg selv – for eksempel til å skrive en artikkel om tankekart:
I denne artikkelen skal vi se nærmere på hvordan du lager et godt digitalt tankekart som passer for din situasjon.
Hva er et tankekart?
Det ligger jo litt i ordet: et tankekart er et kart over tanker. Rent praktisk er det snakk om en samling av informasjon fremstilt i et visuelt diagram. I sentrum plasseres en overordnet idé, problemstilling eller et emne. Derfra forgrener det seg relaterte ideer, konsepter og spørsmål. Kartet får dermed en ikke-lineær organisk struktur.
Begrepet «mind map» ble popularisert av britiske Tony Buzan på 1970-tallet, men vi kjenner til eksempler på slik visuell konseptualisering så langt tilbake som det tredje århundre.
– Et tankekart er i utgangspunktet et blankt lerret, sier Eva Bratvold, som gjennom sitt eget selskap har arbeidet med digitale løsninger for kompetanseutvikling av individ og organisasjon.
Hun brenner for digital kompetanseheving – særlig rettet mot utdanningssektoren. Bratvold var en av hovedarkitektene bak ikplan, som er en plan for hva elever skal ha av digital kompetanse når de går ut av skolen. Den er vedtatt tatt i bruk i 300 norske kommuner.
Bratvold forteller at tankekart-metoden er velegnet til å sortere informasjon i logiske kategorier.
– Når man skal finne informasjon om et tema eller problem er det ofte mange ulike innholdselementer, og det kan bli uoversiktlig og vanskelig å se «hele bildet». Da blir informasjonen lite brukbar. Det er her tankekartet kan hjelpe til med å strukturere og analysere informasjon – en måte å skaffe seg en oversikt som er visuell, sier hun.
Et tankekart kan …
- sammenkoble problemstillinger og konsepter gjennom naturlig assosiasjon – og dermed gi flere ideer, en dypere forståelse for et tema og oversikt over ting du må lære mer om.
- gi enkel oversikt over et omfattende emne og samtidig inneholde mye informasjon.
- være en intuitiv måte å organisere tankene dine ettersom tankekartet etterligner måten hjernene våre fungerer.
- gi rom for å forfølge flere tankeretninger.
Hvorfor bør du ta i bruk tankekart?
Mange av oss prosesserer informasjon bedre når den presenteres visuelt. En utbredt antagelse er at så mange som 60-65 prosent tenker i bilder, men ifølge en studie publisert i Current Health Science Journal foretrekker litt over annenhver person visuell læring.
Nøyaktig hva som er riktig, er ikke så viktig i denne sammenhengen. At mange kan dra nytte av visuelle arbeidsmetoder, er derimot fint å ta med seg – også i arbeidslivet. I tillegg er det også mye læring i den fysiske utførelsen. Mange husker informasjon bedre når de har gjort en konkret handling. Tankekart gir også muligheten til kjapt å sammenstille ord, bilder, tall og farger. For mange vil materien bli enklere å huske og potensielt morsommere å jobbe med.
Sannsynligheten er også stor for at dere kommer på nye ting. Når man strukturerer ideer visuelt vil ikke hjernen være fastlåst til å tenke «topp-til-bunn», «venstre-til-høyre» som når vi skriver eller leser. Da kan det ofte dukke opp koblinger som først ikke var åpenbare.
– Skriver du i et dokument vil du vanligvis tenke veldig lineært – at en ting følger naturlig etter en annen – noe som virker hemmende på kreativiteten. Med et tankekart skriver du inn ting etter hvert som du kommer på dem, og du kan flytte rundt og restrukturere etter behov, sier Bratvold.
Tankekart kan riktignok anvendes til mer enn «bare» drodling og brainstorming. De kan også fungere fint som møteagenda, eller beskrive innholdet i et prosjekt og navigasjonsflyten for en nettside. Anvendelighet gjør tankekart til et fleksibelt jobbverktøy: det kan brukes til å presentere, planlegge, sammenstille informasjon, overse og styre prosjekter, løse problemer og gi deg oversikt.
– På samme måte som vi bruker kart når vi skal avgjøre hvilken vei vi skal ta i en fremmed by, kan et tankekart gi deg en bedre oversikt og vise mulige veier å følge videre i prosessene, sier Bratvold.
Å ta i bruk et tankekart kan være et viktig første steg i en innovasjonsprosess. I Veiviser Innovasjon kan du lære mer om hvordan du bør gå frem for å utvikle nye produkter og tjenester.
Hvor nyttige er digitale tankekartprogrammer?
– Det mest opplagte handler nok om å bruke tankekart i forbindelse med brainstorming. Da kan man enkelt plassere ideene i et system, og samle ideer som hører hjemme i samme kategori, mener Bratvold.
Nytteverdien av et digitalt tankekart avhenger blant annet av størrelsen på arbeidsgruppen, problemets omfang og foretrukken arbeidsflyt. Jobber du sammen med mange andre, vil et digitalt tankekart komme godt med. Bratvold har selv ikke opplevd utstrakt bruk av digitale tankekart i næringslivet, men er åpen for at det kan ha endret seg den siste tiden.
– Det finnes digitale tankekart som gir mulighet for samhandling – at flere skriver i samme tankekart samtidig. Jeg tror ikke at så veldig mange har jobbet på denne måten, men kanskje er det slik at de endrede arbeidsbetingelsene som vi har fått med koronapandemien har ført til en økt bruk også av slike typer verktøy, sier hun.
– Skriver du i et dokument vil du vanligvis tenke veldig lineært – at en ting følger naturlig etter en annen – noe som virker hemmende på kreativiteten. Med et digitalt tankekart skriver du inn ting etter hvert som du kommer på dem, og du kan flytte rundt og restrukturere etter behov, sier Bratvold.
Ettersom mange har fått kjenne på hvor krevende det kan være å brainstorme fra hvert sitt hjemmekontor, kan slik samhandlingsfunksjonalitet virkelig komme til sin rett. Det gjør at flere kan legge til eller fjerne ideer, også etter den første brainstorming-fasen. Dere kan jobbe i kartet samtidig og det er enkelt å legge til lenker til nettsider, bilder og videoer. I tillegg unngår dere å gå tom for plass til nye tankeforgreninger. Dermed vil det være enklere for alle i teamet å følge med og delta, selv når dere samles i en videosamtale.
Flere plattformer kan også integreres i verktøy som Dropbox, Google Drive og Microsoft Teams, og kan dermed passe fint inn den normale arbeidsflyten i bedriften.
Hvilke verktøy finnes for å lage digitalt tankekart på nett?
Det finnes et hav av digitale tankekart-løsninger tilgjengelig for nedlasting på nett. Mange av dem krever betaling (enten i form av månedlige avdrag eller en engangsbetaling), men disse er også mulig å prøve ut gratis. Da får du gjerne et begrenset antall tankekart, samt tilleggstjenester som chat og sanntidssamarbeid.
Et generelt råd er å vurdere hvilke funksjoner dere har behov for og prøve ut flere forskjellige løsninger. Finn ut hvilken dere syns er enklest å jobbe i, og ikke undervurder design og brukergrensesnittet – det kan tross alt ha mye å si for hvor artig og engasjerende programmet er å jobbe i.
Disse funksjonene bør et tankekartprogram inneholde
Mind Mapping Software Blog har laget en liste over fem egenskaper du bør se etter i et tankekart-program:
- Lenker og vedlegg: Når du jobber digitalt vil det alltid være nyttig å kunne lenke til nettsider og legge ved filer og mapper fra systemene dere bruker internt.
- Kommentarer og notater: Hver «gren» i et tankekart bør ikke bestå av for mange ord. Muligheten til å kommentere hvert punkt og utdype med lengre notater, kan være gull verdt.
- Innholdsfiltre: En filter-funksjon vil komme godt med, særlig hvis dere jobber med store og komplekse prosjekter. Det kan for eksempel være at du velger å kun se oppgaver som er tildelt deg eller elementene som stammer fra én bestemt gren.
- Eksportformater: Tankekartet er sjeldent sluttproduktet deres, og det er derfor praktisk å kunne eksportere prosjektet til bruk i andre sammenhenger, for eksempel en PowerPoint presentasjon til en presentasjon av fremdriften deres.
- Tastatursnarveier: Det kan være tungvint å måtte klikke rundt i programmet. Ikke bare tar det tid, det kan også gå på bekostning av det kreative og frittenkende moduset. Hvis programmet tillater det, bør dere ta i bruk diverse snarveier for at arbeidsflyten skal bli mer effektiv.
Hvordan lage et godt digitalt tankekart?
Når du lager et tankekart bør du i utgangspunktet ikke la deg begrense av for mange regler, i hvert fall når du bruker det til idéutvikling. Det kan likevel være nyttig å ha noen retningslinjer i tankene. Ifølge tankekart-guruen Tony Buzan er det noen ting som «må» være på plass:
- Ett sentralt bilde for å stimulere hukommelse, assosiasjoner og tankeprosesser
- Avbøyde linjer som strekker seg fra midten som indikerer «basic ordering ideas», altså grunnleggende nøkkelkonsepter
- Et nettverk av mindre grener som stammer fra og utfyller nøkkelkonseptene
- Bevisst bruk av farger for å skille temaene fra hverandre
- Ett nøkkelord for hver gren
Grunnen til at Buzan mener man skal ha et bilde i midten, bøyde linjer, farger og kun ett ord for hver gren er at hjernen skal bli stimulert og holdes fri fra for mye unødvendig informasjon. Hva er vel kjedeligere enn lange fargeløse setninger og rette linjer?
– Sett eventuelt inn symboler, bilder, flagg, prioritet på ting som er viktige eller som du ønsker å markere spesielt, og bruk farger for å utheve og vise sammenhenger. Bruk tegninger hvis du arbeider analogt – selv enkle og primitive for å aktivisere mer av sansene. Digitalt bruker du symboler av ulikt slag: lyspære for god idé, flagg for å vise at dette er viktig, forstørrelsesglass ved noe som skal undersøkes nærmere eller diskuteres, sier Eva Bratvold, og legger til:
– Ofte kommer så mange ideer at du går tom for plass. I nesten alle tilfeller vil du nok erfare at det du begynte å skissere har behov for å restruktureres etter at man har fått opp en punkter. Med digitale tankekart er ikke dette et problem – her kan du flytte alt rundt som du vil.
Lag et digitalt tankekart på nett
Her er noen eksempler på gode tankekart-tjenester:
- MindMeister: sanntidssamarbeid, chat- og kommentarfunksjoner, egen mobilapp, integrasjon med Microsoft Teams, GSuite og Dropbox
- Ayoa: sanntidssamarbeid, to-do-lister, flere designmaler, integrasjon med Dropbox, Google Drive
- Milanote: sanntidssamarbeid, dra-og-slipp-konsept, flere designmaler,
- Microsoft Visio: sanntidssamarbeid, stort utvalg av designmaler, samhandler med andre Office 365-programmer
- Coggle: sanntidssamarbeid, chat- og kommentarfunksjon, flere eksportmuligheter, Google Chrome-basert
Er digitale tankekart et verktøy for deg?
Har du lyst til å prøve ut digitale tankekart er stalltipset å finne ett som kan fungerer godt med de kontorstøtte-verktøyene dere allerede har, for eksempel Microsoft Office 365 eller Googles G Suite. Digi-entusiast Bratvold mener at også andre løsninger med fordel kan tas i bruk på arbeidsplassen. Hun nevner blant annet interaktive samarbeidstavler og mobilapper til å ta bilde av og samle kvitteringer og dokumenter.
– Visste du forresten at datamaskinen og smarttelefonen kan fungere som din sekretær? Du kan lese inn tekst og så skriver den automatisk for deg – og denne type verktøy blir stadig bedre. Med tanke på at vi snakker raskere enn vi skriver ligger det en potensiell gevinst allerede der. Dokumentasjon i form av det å ta bilder og video er noe de fleste allerede bruker på fritiden, men dette er også nyttig på jobb, sier Bratvold.
- Nysgjerrig på hvordan teknologi kan gjøre din bedrift mer effektiv? Sjekk ut DigitalNorways veiviser Effektivisering
Veiviser
Effektivisering
Oversikt over teknologi som gjør din bedrift mer effektiv.
Avslutningsvis understreker Bratvold at det viktigste bedrifter kan gjøre for å lykkes med digitale verktøy, er å sikre arbeidsprosesser som utnytter potensialet i teknologien. Det gjelder legge til rette for at de ansatte kan bruke nye verktøy og løsninger på best mulig måte.
– Manglende digital kompetanse kan gjøre at mange ikke ser mulighetene som ligger i ulik type programvare når det gjelder å effektivisere arbeidsprosesser. De vil kanskje føle at prosessene blir tunge og kompliserte, sier hun, og råder bedrifter til å velge verktøy etter behov.
– Det er ikke nødvendig å ha all mulig programvare eller veldig dyre løsninger om de ikke blir brukt eller bare benyttes i liten grad.
Vil du lære mer?
Her er noen kilder for deg som lære mer om digitale tankekart:
TEDx Talks med Hazel Wagner som en doktorgrad i matematikk – og fire andre grader.
Stort tankekartgalleri – her finner du garantert inspirasjon til å komme i gang.
Nyttig ressursside med teori, innføring i bruk for bedrifter og tips til tankekart-programmer
Innføring i hvordan du kommer i gang med tankekart-idémyldring på den omfangsrike bloggen til tjensten MindMeister.
Slik bruker en NASA-risikoanalytiker tjenesten Ayoa til å prioritere arbeidet.
Tittelen er beskrivende nok i seg selv – en praktisk innføring med mange tankekart-eksempler til ulikt bruk.
