Slik endrer teknologi hele eiendomsbransjen
Sensorer, roboter og kunstig intelligens er blant teknologiene som revolusjonerer hvordan vi bygger, bruker og handler eiendom. Samtidig endrer de hvordan vi har lyst til jobbe og leve i fremtiden.
Akkurat nå endrer det som kalles proptech eiendomsbransjen. Som Henrik Taubøll, direktør i WeWork og grunnlegger av PropTech Norway, forklarer i denne korte videoen, skaper teknologi som kunstig intelligens, roboter og sensorer smarte bygg og byer, automatiserte prosesser, og endringer i hvordan eiendom bygges, brukes og skifter hender.
Samtidig skaper teknologien store samfunnsomveltninger som gir oss helt nye forventninger til hvordan vi vil at boligene, arbeidsplassene og byene våre faktisk skal være i fremtiden. Vi har sett nærmere på noen av megatrendene.
Det aldrende samfunn
Vi kommer til å leve lenger. ‘Datafiseringen’ av helse gjennom ting som helseklokker, ernæringsapper og sensorer i stadig mer tilkoblede byer og bygg kan drive økt levealder – sammen med medisinske gjennombrudd som genredigeringteknikken CRISPR.
Med bedre datagrunnlag er det allerede kommet et skifte i helsevesenet mot preventiv helse, som handler mer om å hindre sykdom fremfor å kun behandle symptomene. Dermed kan forventet levealder i Vesten etter hvert bikke 90.
I land med spredt befolkning som Norge og Tyskland tror man byene må tilpasse seg den nye demografien – med for eksempel lavere etterspørsel etter individuelle tomter og mer fokus på tilgjengelighet. I tettere befolkede områder av verden og i megabyer vil etterspørselen stige for bærekraftige, fleksible og energieffektive bygg.
3D-print en bærekraftig eiendomsbransje
Vi har hørt mange tall: Bygg og eiendom står for 20-30-40 prosent av verdens samlede CO2-utslipp. Dette regnes hjem på ulike måter – men mye er det uansett.
Noen tror kombinasjonen av 3D-printing og nye materialer kan være en effektiv kombinasjon for å minske avtrykket. Det rapporteres stadig om fremskritt innen 3D-printede bygg, med både mikrohus og større offentlige prosjekter samtidig som teknologien utvikler seg raskt.
Dette kan skape en fremtid for moduler som bygges lokalt og etter behov, og mer fleksible og strukturelt stabile bygg som kan øke byggenes levealder og redusere behovet for vedlikehold. Samtidig vil nye materialer som biopolymerer og bærekraftig bioplastikk kunne brukes på store prosjekter.
Automatisering – makta til de små
Mye sies om automatiseringens effekt på arbeidsmarkedet, men det vil garantert føre til endringer i balansen mellom arbeidet maskiner gjør og arbeidet utført av mennesker.Et stort skifte i hvordan vi jobber vil ikke bare påvirke hvordan vi jobber, men også stedene vi bor og jobber.
Vi ber allerede om mer fleksible arbeidsplasser med servere og åpne tekniske løsninger. Dette innebærer at alle de dumme byggene våre rett og slett måtte smartes opp (se sensorer under). Dette skifter maktbalansen fra store utleiere til SMBer og mindre leietagere.
Med mer automatisering og fjernjobbing ser mange for seg en ‘utvandring’ fra tette bysentre til landligere omgivelser. Samtidig vil nok byens kulturelle drakraft holde seg, og det vil komme flere kulturbygg og en «styrking av byene som kjerner for kreativitet og møter mellom folk».
Gi oss dataen din – bo gratis
Fremtidens eiendomsverdi ligger kanskje ikke bare i planleggingen og bruken av bygget, men i dataen som skapes innenfor husets fire vegger. Visstnok tilbringer vi 80 prosent av levetiden vår inne i bygninger. Med enda mer onnlineshopping og hjemmekontorjobbing vil dette sannsynligvis øke.
Ettersom byggene utstyres med flere sensorer som er koblet opp til skyen, blir dataen om livene våre stadig mer presis. Smarte assistenter, tilkoblede husholdningsmaskiner, overvåkingsteknologi og andre sensorer hjelper oss å skape fleksible og adaptive bygg som kan gi oss aggregerte data om forbruk, soving, krangling og arbeidsmønstre. «Living labs» av typen Obos bygger i Oslo – der beboere observeres for å få forskningsdata – er en trend som brer om seg.
Kanskje vil vi få tilbud om gratis kontorplass i bytte mot dataen vår. Kanskje vil det føre til at personlig rettet reklame tas til nye høyder?
Så er du en offline- eller online-type?
Er tilkobling i ferd med å bli en splittende faktor i samfunnet? Stadig mer presis data fra et spradende nettverk av sensorer kan, avhengig av lovverk, tillate myndigheter og selskaper å invadere privatlivet.
Kanskje vil vi etter hvert velge boliger og arbeidsplasser som ikke er påkoblet. Be om offline-eiendom. Det er økende skepsis i byer verden over med tanke på overvåking, personvern, datainnsamling, offline-living og ‘de-droning’-løsninger.
Noen omfavner de potensielle gevinstene fra datainnsamling, som personlige anbefalinger og adaptive systemer i bygg. Andre ser de potensielt negative sidene med infiltrasjon eller misbruk. Det er betegnende at det er Silicon Valley-magnatene og annet vestående folk som bærer frakoblingens fane.
Kilder: World Economic Forum, UNESCO
