Testing med ekte kunder har gitt suksess for verdens første virtuelle gjerdeløsning
Etter flere år med produktutvikling og dyreforsøk tenkte Nofence i 2016 at det virtuelle gjerdet endelig var klart for en pilot med betalende kunder. Suksessen de opplever i dag tilskrives disse første kundene, som har utvist samarbeidsvilje og tålmodighet. Nå sikter Nofence mot et internasjonalt marked.
-De ulike måtene vi i dag gjerder inn dyrene med fysiske gjerder, skiller seg ikke nevneverdig fra sånn de gjorde det i steinalderen, sier produktutvikler Magnus Gabrielsen i Nofence.
-Litt enklere ble det kanskje med strømtråden på syttitallet, men heller ikke det har demmet opp for den stadig minkende sammenhengen mellom produksjon og tilgjengelige utmarksressurser.
Grunnleggeren av Nofence, Oscar Hovde Berntsen, syntes det var en uting at dyrene på gården han vokste opp måtte gjerdes inne – og at så mye utmark gikk ubrukt til beiting fordi det var tungvint å bygge gjerder. Løsningen ble et GPS-system i klaven rundt halsen som med lydsignal varsler dyret om at det nærmer seg beitegrensen.
-Mens dyrene vanligvis vil se gjerdet, hører de nå gjerdet. Går kua eller geita for nærme vil den til slutt få et lite strømstøt. Det lærer lett hva som skal til for å få skrudd av lyden og unngå støt fordi de får en umiddelbar respons ved å snu, forklarer Gabrielsen.
Gabrielsen er i bilen på vei for å henge enda en prototype rundt en kuhals. Utvikling og testing av prototyper har vært avgjørende for Nofence, som da de endelig følte seg markedsklare i 2016 hadde bygget og testet ikke mindre enn 25 versjoner. Bare én siste prototype med 800 klaver testet med betalende kunder gjenstod før lansering.
Nofence
Grunnlagt i 2011 på Batnfjordsøra
- I 2018 åpnet salg av Nofence-systemet for norske geiter – sau og storfe kommer i 2020. Det skal da produseres 11700 klaver.
- Systemet består av en solcelledrevet klave med GPS-teknologi og et digitalt kart i en app der ‘gjerdet’ defineres. Går dyrene over den opptegnede Nofence-grensen og inn i varslingsfeltet begynner klaven å pipe som varsel om strømstøt. Dyrene lærer fort hva signalene fra klaven betyr og snur for å unngå strømstøtet. Slik holder de seg innenfor grensa på det opptegnede beitet.
- Hvis dyret går gjennom sonen vil den få et kortvarig strømstøt, noe som gjentar seg gjennom tre soner. Uansett vil GPSen være aktivert så en kan finne dyret, som normalt slutter seg til flokken igjen – hvorpå klaven aktiveres igjen.
- Produktet er et verktøy bonden ser verdien av fordi dyrene kan være mye mer ute av fjøset og finne maten sin selv. Bonden vil kunne utnytte godt gresseland det i dag er for knotete å lukke inn med gjerder.
Landbruksuniversitetet på Ås har testet med hjertemålinger og observasjoner for å finne ut hvordan forskjellig buskap reagerer på det virtuelle gjerdet. Ås sier dyrene forstår og ikke krysser den virtuelle grensen, ikke en gang når de lokkes av matmor.
Drev produktutviklingen med prototyper
En god prototype skal drive produktutviklingen flere steg fremover.
Klaven som Nofence sendte ut til norske småfebønder i pilotprosjektet i 2016 hadde noen vesentlige oppgraderinger fra tidligere prototyper: Mens teknologien tidligere hadde ligget på toppen av dyrets nakke, lå den nå i en boks som hang under halsen. Det var også første gang de brukte solceller istedenfor batterier.
-Det begynte med at klavene var så forsinket fra produsenten at vi ikke fikk testet dem før de måtte sendes ut til de kundene, forteller Gabrielsen.
På grunn av solcellene hadde Nofence beregnet minst en måneds batteritid. Men så kom klavene bare delvis ladet fra produsenten på grunn av noen obskure regler, og brukte attpåtil mye mer strøm enn ventet.
-Batteriene, som lå innenfor et lokk med fire små skruer, gikk tomme etter bare noen dager. Vi måtte kaste oss rundt og kjøpe ladere og sende ut til alle kundene. Det var 100 kunder i alle landets fylker. Vi var fullstendig bakpå.
Da de omsider fikk ordnet ladere til alle viste det seg at den nye løsningene ikke var tett:
-Det var noe kondensproblemer. Så utpå høsten måtte vi kalle tilbake samtlige klaver for tetting og vedlikehold, bytting av noen komponenter og nakkereimsløsning, sier Gabrielsen.
Til tross for dramatikken synes Nofence piloten var vellykket. Hvorfor? Fordi de fikk ‘proof of concept’ samtidig som de introduserte produktet for mange potensielle kunder.
-Redningen var at de fleste pilotkundene erfarte at dyrene skjønte de virtuelle gjerdene og at konseptet virket, men bare manglet robusthet og driftssikkerhet. Ordet spredte seg og de fleste bønder kjenner nå noen som har testet Nofence.
I 2018 kom Nofence med et helt nytt klavedesign og brukte denne gang en helt nyutviklet GPS-antenne som vi ble anbefalt å bruke. GPS-antennen viste seg å være så uforutsigbar i bruk at de enda en gang måtte kalle tilbake rubb og rake – samtidig som klavens utforming fikk DOGA-prisen for godt design.
-Vi måtte stoppe produksjonen av klaver og bytte GPS-antenne på samtlige 2500 enheter som var ute hos kunde. Samtidig skjønte vi at produktet begynte å nærme seg innertier – så lenge det virket, sier Gabrielsen.
Geiteturisme og utmarksbruk
En av pilotkundene var Anders Strand på Elset Gård i Trondheim, som til tross for startproblemene og tilbakekallingene tror Nofence blir en internasjonal suksess:
-Klaven gjør for eksempel at jeg kan drive utleie av geit til kommunen, som bruker dyrene til å holde vegetasjonen nede i utmarken uten å måtte bygge gjerder på kryss og tvers i turlandskapet. Nå går mange på tur nettopp for å se geitene, sier Strand.
Pilotprosjektet har drevet etterspørselen etter Nofence-gjerder til værs, og det skal produseres 11700 klaver neste år. Like fullt forstod Nofence på grunn av piloten at skulle de skalere driften internasjonalt så måtte produksjonsprisen kuttes – og produktet bygges på en helt annen måte. Det er denne siste prototypen Gabrielsen nå skal til å henge på første ku.
-Det har vært mange krisemøter i Nofence. Pilotene er blitt kjempedyre. Men det er grått bra fordi vi har hatt betalende kunder med tålmodighet og samarbeidsvilje, som gjennom pilotene har sett verdien av produktene. Vi er evig takknemlig for disse samarbeidskundene.
Tre kjappe
Hva har dere lært av dette som dere tar med dere videre?
At tidlig prototyping er ekstremt viktig, slik at man alltid kan bygge videre på det man vet fungerer.
Hva ville dere gjort annerledes om dere kunne gjort det på nytt?
Å stille enda sterkere krav til seg selv om å produsere prototyper som gradvis opptrapping mot større produksjon. I oppstartsbedrifter har man veldig troen på egne ideer. Men det er så dyrt å produsere i mindre volum at man aktivt må lete etter feil – ikke bare etter bekreftelse på at det man gjør er riktig.
Hva kan andre virksomheter lære av dette?
Å få ekte kunder tidlig. Det var avgjørende viktig at vi hadde betalende pilotkunder. Ellers hadde de ikke hatt samme ekte engasjementet for å få det til å virke sammen med oss.
