Forbrukerrådet etterlyser regulering av omstridt spill-praksis
Praksisen med «loot-bokser» preges av manipulerende design, aggressiv markedsføring og misvisende sannsynligheter. Er det kroken på døren for spillenes «gavepakker»? Her er denne ukens viktigste teknologinyheter.
Har du spilt minst et dataspill de siste 10-15 årene? Da har du sannsynligvis støtt på en såkalt «loot box» – altså en mysteriepakke som inneholder kosmetiske oppgraderinger eller gjenstander som gir deg en fordel i spillingen.
Boksene har funnet veien inn i alle former for spill, både på datamaskin, konsoll og mobil – uavhengig av om spillet er gratis eller du kjøpt det. Noen lootbokser får du gratis gjennom spillingen, men andre – og gjerne de som gir bedre premier – må kjøpes for ekte penger.
Nettopp det har gjort lootbokser kontroversielle.
– Loot boxer har vært kilde til mange kontroverser opp igjennom årene, og det med rette. Gjennom vårt arbeid har vi sett at loot boxer utnytter forbrukerne ved å skape avhengighet, benytte manipulerende mekanismer og profittere på sårbare forbrukergrupper, sier Thomas Iversen, juridisk seniorrådgiver i Forbrukerrådet, i en nyhetsmelding.
Og det er ikke snakk om småsummer, heller. I 2020 tjente spillselskapene nærmere 150 millioner alene på forbrukernes kjøp i spillene, viser rapporten Forbrukerrådet slapp denne uken.
Les mer om loot-bokser: Derfor bør det reguleres
Ifølge rapporten bruker spillselskapene en rekke problematiske virkemidler i måten lootbokser bakes inn i spillene. Blant annet poengterer de at spillselskapene benytter seg av villedende design og markedsføring.
– Husk at når du kjøper en lootboks har du ingen anelse om hva du faktisk betaler for. Forbrukerne manipuleres til å bruke store pengesummer gjennom aggressiv markedsføring, psykologisk påvirkning og tåkelagte eller misvisende sannsynligheter, forteller Iversen.
For eksempel vil det koste spilleren omtrent 7.050 euro (71.000 kroner) å være nesten garantert å få en av de mest ettertraktede spillfigurene i mobilspillet «Raid: Shadow Legends». Det trekker Tek.no frem i sin omtale av rapporten.
I mange tilfeller gjøres kjøpene med virtuelle valutaer (som du skaffer deg ved å betale virkelige penger), noe som maskerer eller forvrenger de reelle pengekostandene, viser rapporten. Det kan fort by på utfordringer for mange voksne, men enda mer problematisk er at det at lootboksene målrettes mot mindreårige, mener Forbrukerrådet.
Ifølge BBC har lootbokser vært forbudt i Belgia siden 2018 fordi det går imot gamblinglovgivningen i landet. Det førte blant annet til at man ikke kan bruke den virtuelle valutaen i de populære FIFA-spillene i landet. Utgiveren av FIFA-spillene, Electronic Arts (EA), mener på sin side at implementeringen av disse mekanismene er «etisk og morsomt» og sammenligner boksene med Kinderegg, skriver BBC.
Til tross for at spillindustrien er blant de største på verdensbasis innen underholdning, har den i stor grad sluppet unna gransking og reguleringer, skriver Forbrukerrådet. Det kan skyldes at forretningsmodellene er teknisk svært komplekse og vanskelige å forstå, eller fordi gaming blir sett på som et nisjemarked.
– Basert på markedets enorme størrelse – og det store antallet forbrukere som påvirkes – mener vi det er åpenbart at regulering og oppfølging av denne bransjen burde være høyt på agendaen for nasjonale myndigheter og EU, sier Iversen.
Forbrukerrådet går sammen med 19 andre forbrukerorganisasjoner fra land som Sverige, Danmark, Frankrike, Tyskland og Nederland om en koordinert aksjon for at myndighetene tar grep.
– Vi etterlyser en rekke tiltak, inkludert et forbud mot villedende design, ekstra beskyttelse for mindreårige og transaksjonstransparens. Myndigheter og industri må ta ansvar for å sikre et trygt miljø for spillere, avsluttet Myrstad.
Du kan lese hele rapporten her.
Og … fikk du med deg disse gamingrelaterte nyhetene?
- På Discord blir musikkfans artistenes bestevenner, samarbeidspartnere og til og med ubetalte praktikanter (Pitchfork)
- Frankrike bannlyser bruk av ord som «e-sport», «free-to-play» og «streamer» (Pressfire)
- Nå skal det bli enklere å finne en PlayStation 5 (Wired)
Lurer norske bedrifter med deepfake-teknologi – gjenskaper sjefens stemme
Direktørsvindel er en form for bedrageri der noen kort fortalt gir seg ut for å være sjefen din og ber deg godkjenne en pengeoverføring.
Ikke bare fungerer dette – det er den mest lukrative formen for bedrageri i verden.
Nå har dette blitt enda skumlere og mer effektivt, idet svindlere har begynt å ta i bruk såkalt deepfake-teknologi som de bruker til å gjenskape sjefens stemme. Ifølge Økokrim er norske selskaper på denne måte blitt svindlet for milliarder, skriver Dagens Næringsliv.
Samtidig skriver Unite.AI at Google har forbudt opplæring av deepfakes i sin Colab-tjeneste.
(Artikkelen fortsetter nedenfor).
Lær mer om digital sikkerhet – og hvordan du sikrer deg:
Veiviser
Digital sikkerhet
Cyberkriminalitet er et problem som påvirker alle nivåer i en bedrift. Det er et felles ansvar – og det starter med deg. Denne veiviseren passer for deg som trenger en innføring i cybersikkerhet.
Forrrige uke skrev vi om fireårsdagen til GDPR – som stadig blir mer og mer relevant:
- Twitter bøtelagt 150 millioner dollar i USA for å ha solgt brukerdata (BBC)
- Forskere har avdekket hvilken teknologigigant som samler inn mest data om brukere – og hvem som samler inn minst (Digi.no)
- Virtuelle læringsapper sporet og delte barns data og nettaktiviteter med annonsører, viser rapport (CNN)
- Proton prøver å bli Google – men uten dataene dine (Wired)
- Googles privat nettlesing-modus er egentlig ikke privat, ifølge søksmål i Texas (Reuters)
Og apropos Google Chrome … det skjer mye på nettleserfronten:
- Nye data viser at bare to nettlesere har mer enn en milliard brukere (Ars Technica)
- Sikkerhetsforsker avslører: Duck Duck Go lar Microsoft spore brukerne (Digi.no)
- Chrome blir første nettleser med støtte for «Early Hints». Det skal gi en opplevelse av mer fart (Digi.no)
- Vet du om den nye «lim inn»-funksjonen i Windows? (Tek.no)
Etter nok en tragedie er 4chan igjen aktuell:
- Hvem eier 4chan? (Wired)
Virtuell økonomi er stadig på dagsordenen:
- «Kompleks og flyktig»: kryptovalutaer bør reguleres av finansielle vaktbikkjer, sier forbrukeradvokater (The Guardian)
- Kryptomarkedenes uunngåelige kollaps (Shifter)
- New York-baserte Digital Asset skal hjelpe Japans finansgigant SBI med å utvikle «smart yen» (TechCrunch)
- NFT-lån er i ferd med å bli en stor bedrift, selv om prisene krasjer (Protocol)
Nytt om spennende, fremtidsrettet teknologi:
- Verdens første exascale-superdatamaskin Frontier knuser fartsrekorder (NewScientist)
- Moores lov er nesten død. Denne nye transistordesignen kan holde den i live og omstille industrien (Protocol)
- AI-konstruert enzym spiser hele plastbeholdere (Royal Society of Chemistry)
Men hvordan står det egentlig til i Silicon Valley? Tydeligvis ikke altfor bra:
- «Mange selskaper kommer til å bli oppløst»: Teknologiske titaner i Silicon Valley er i alvorlige problemer – og de kommer til å ta resten av aksjemarkedet ned med seg (Business Insider)
Og til slutt: Ebok-utfordrer er på vei … men denne viktige forgjengeren har du kanskje glemt:
- Barnes & Noble introduserer en billig e-leser for å konkurrere med Kindle (The Verge)
- Vi minnes Apples Newton, 30 år senere (Ars Technica)
Lære noe nytt i langhelgen? Ta et av våre gratis kurs:
Mikrokurs
Patent, varemerke og design: Hvilke verdier bør du beskytte?
Hva slags verdier og rettigheter er det viktig å verne om? Hvilken beskyttelse kan du få av varemerker, patenter og design? Ta dette korte mikrokurset for å få oversikt!
Introkurs
Bærekraftig forretningsmodell
Lær hvordan du kan forankre bærekraft i virksomheten og forretningsmodellen med praktiske verktøy og veiledninger!
Introkurs
Forstå grunnleggende programmering
Hva er programmering, hvordan fungerer det, og hva brukes det til? Lær om programmering på 20 minutter!
