Digitalisering og bærekraft: Derfor går de hånd i hånd
Digital teknologi vil hjelpe oss med å nå bærekraftsmålene. Men Elisabeth Eide i Atea minner om at digitaliseringen har sine egne bærekraft-utfordringer.
I FNs ferske klimarapport slås det «alarm for menneskeheten». Klimaendringene går fortere og vil få store konsekvenser. Det haster å ta grep.
At dette er alvorlig, betyr ikke at en ikke kan snu på det og se etter muligheter: Hvert mål er en utfordring som trenger en løsning. Samtidig har digital teknologi gitt oss kraftige verktøy for å forbedre, fornye og skape nytt.
– Vi må ta i bruk ny teknologi for å nå bærekraftsmålene, det sier også FN selv, sier Elisabeth Eide, bærekraftansvarlig i IT-selskapet Atea.
Fire trender der digitalisering møter bærekraft
Det finnes mange eksempler på hvordan digitalisering og bærekraft kan være to sider av samme sak. Her er noen:
Effektivisering
«Smarte» enheter med sensorer og internettilkobling tillater optimalisering av drift. For eksempel kan en automatisere at belysning og oppvarming i næringsbygg ikke står på unødvendig. Lignende teknologi hjelper bønder med å vanne til akkurat riktig tid, og lar fabrikker effektivisere produksjonen.
Tjenestegjøring
Alt fra klær til mobilitet tilbys nå «som en tjeneste». Det medfører bedre utnyttelse og færre produkter i omløp. Du kan abonnere på klær i stedet for å kjøpe og kaste, og ha tilgang på bil når du trenger det, i stedet for å eie din egen bil som står ubrukt 96,8 prosent av tiden.
Smartere samhandling
I 2020 gikk alle over til Zoom og Teams. Den nye normalen vil bli en hybrid av det nye og det gamle. Vi skal ikke slutte å møtes, men vi kan kutte en del reisevirksomhet. Vi kan kanskje jobbe hjemmefra et par dager i uken, vi kan unngå å kjøre inn i rushen, og vi har sett at det er unødvendig å ta fly til et møte.
Prediksjoner
Maskinlæring og andre former for kunstig intelligens gjør det mulig å bruke historiske data til å gjøre prediksjoner om fremtiden. For eksempel kan en forutsi når en anleggsmaskin vil trenge vedlikehold, og dermed minimere nedetiden samt forlenge utstyrets levetid. Andre modeller kan spå hvor mange kunder en kafe mest sannsynlig vil få en bestemt dag, slik at de kan produsere opp riktig mengde mat og unngå svinn.
Bruker blokkjede til å spore verdikjeder
For å ta et annet spennende, og for mange mer ukjent eksempel, trekker Eide frem bruken av blokkjede-teknologi.
Blokkjeder, som er mest kjent for bruk i kryptovaluta, er en slags digital loggbok som det er mer eller mindre umulig å forfalske. De kan dermed la oss spore verdikjeder presist og etterrettelig.
– Vi jobber nå mye med blokkjede for å følge opp verdikjeder. For eksempel innen sjømat, der vi sporer alt fra hvilke typer mat fisken får, til hvordan den transporteres. Så kan du skanne en QR-kode for å se for eksempel at de ikke har fått soya fra en regnskog, sier Eide.
Denne typen transparens kan gjøre det vanskeligere for eksempel for klesindustrien å slippe unna med barnearbeid og dumping av kjemikalier – da kundene vil kunne kreve å få innsyn i produksjonen. På samme måte vil du kanskje snart få skanne en QR-kode på begeret til din doble cappuccino, og få se verdikjeden helt tilbake til kaffebonden i Etiopia.
– Sporing av verdikjeder på blokkjeden synliggjør de menneskelige aspektene. Du kan gå tilbake og se hvordan noe er produsert, og av hvem, sier Eide.
Må bli bedre på gjenbruk og energisparing
Digital teknologi kan altså hjelpe oss med å nå bærekraftsmålene. Samtidig har digitaliseringen også negative konsekvenser, understreker Eide. Hvis vi er dem bevisst, kan vi ta grep for å minimere dem.
– Digital teknologi er en del av løsningen. Men samtidig må vi se på helheten, sier hun, og fortsetter:
– Lagring av data kan for eksempel i seg selv være bærekraft-trussel. Det samme gjelder produksjonen av elektronikk: digitalisering betyr flere enheter, og vi er ikke gode nok på resirkulering og gjenbruk.
Ifølge Eide er ligger 95 prosent av klimaavtrykket til de digitale enhetene i produksjonen. Mange av komponentene er laget med kostbare mineraler som må hentes ut av gruver, ofte i utviklingsland med kummerlige arbeidsforhold. De er dessuten ikke fornybare.
– En PC kan ha en levetid på rundt ni år, men brukes sjeldent så lenge. Mye blir liggende i skuffer og skap når det byttes ut. Bare 30 prosent resirkuleres. Dette må endre seg, og vi er nødt til å bli sirkulære når det kommer til elektroniske produkter, sier hun.
En del av løsningen på dette, kan være at PC-er og annet utstyr i stadig større grad tilbys som en tjeneste – der de tas tilbake når avtalen avsluttes eller utløper, for å gjenvinnes eller gjenbrukes. Eide forteller at Atea har som mål å ta et produkt tilbake for hver de selger innen 2030. Gjennom tiltak som dette kan datautstyr bli bedre utnyttet, gjenbrukt og resirkulert.
En annen negativ konsekvens av digitalisering som Eide trekker frem, er at vi bruker mer og mer data.
– Data krever utslipp. Det er noe vi ikke snakker nok om, sier hun.
Hun oppfordrer privatpersoner og virksomheter til å bli mer bevisst datalagringen sin. Et veldig enkelt sted å begynne, er å slette e-post. Hvor mye har vi ikke liggene av søppelpost, gamle nyhetsbrev og e-poster med vedlegg som vi ikke lenger har behov for?
– Vi skal ikke slutte å digitalisere, vi skal digitalisere mer. Det er så mye positivt som veier opp. Men vi må være bevisst disse negative sidene ved det, for å kunne hjelpe på det så mye som mulig.
Lær mer om hvordan din bedrift kan bli bedre på bærekraft:
Veiviser
Bærekraft & digitalisering
Den komplette startguiden for å jobbe effektivt med bærekraft, digitalisering og forretningsutvikling.
Tema
Bærekraft
Å drive bærekraftig er ikke lenger det motsatte av å drive lønnsomt – tvert imot. Her kan du lære mer om hvilke muligheter bærekraft kan innebære for din bedrift, og hvordan du bør gå frem.