– Data er gull. Men tar vi det ikke i bruk, ligger det bare der som gråstein
Norges første stortingsmelding om dataøkonomi legger føringer for hvordan data kan bidra til verdiøking og flere jobber. Da spiller Datafabrikken en avgjørende rolle.
Som et av de første landene i Europa, lanserer den norske regjeringen nå en egen strategi for dataøkonomi – i form av stortingsmeldingen «Data som ressurs. Datadrevet økonomi og innovasjon».
– Data som ressurs, enten det er datamengder fra IoT-sensorer eller økt bruk av kunstig intelligens, vil bli en svært viktig bestanddel i Norges økonomi i årene som kommer. Det vil være avgjørende for vår fremtidige innovasjonsevne og konkurransedyktighet at vi klarer å ta i bruk data på en smart måte.
Dette sa distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland da hun i samarbeid med DigitalNorway denne uken presenterte ambisjonene i stortingsmeldingen.
– Her staker vi ut kursen for hvordan vi skal gjøre Norge til et attraktivt land for dataøkonomi. Og hvordan vi med data som ressurs skal skape nye grønne jobber og styrke verdiskapingen i hele Norge, sa Helleland.
Data større enn olje og gass
Statsråden beskriver data som en «avgjørende ressurs» for oppstartsbedrifter og SMB-bedrifter rundt om i hele Norge.
– Men smart og trygg bruk av data vil kunne være selve livsnerven i Norges økonomiske utvikling i tiden framover.
I en rapport fra Menon Economics, anslås det at potensialet for databasert verdiskaping i Norge ligger på cirka 300 milliarder kroner innen 2030.
– Dette utgjør cirka sju prosent at Norges BNP, og vil dermed passere verdiskapingen for olje- og gassvirksomheten. Det vil også bety flere nye arbeidsplasser rundt om i hele landet, sa Helleland – og peker på at EU-kommisjonen har beregnet at verdien av den europeiske dataøkonomien vil øke fra 301 milliarder euro i 2018 til 839 milliarder euro innen 2025.
– Det sier litt om hvilke verdier vi snakker om. Og skal vi få norske virksomheter til å være konkurransedyktige fremover, så må de være omstillingsdyktige, og de må kunne levere på klimavennlige løsninger. Datadrevet økonomi vil kunne være noe av svaret.
Gull … eller gråstein?
Men for at Norge virkelig skal kunne vinne frem i den datadrevne økonomien, er det mye som må gjøres, påpekte Helleland. I Stortingsmeldingen er det derfor lagt vekt på en rekke kritiske punkter, som vil måtte adresseres fremover.
– I dag deles det for lite data sammenlignet med den dataen som eksisterer, og det er for lite data som kan deles – både i offentlig og i privat sektor. Og vi er heller ikke gode nok til å skape verdier av den dataen som vi sitter på.
For å gjøre det lettere for industrien å dele og bruke data, opprettes det blant annet en tverrfaglig ekspertgruppe for industridata, som kan definere retningslinjene for dette.
– Data er gull. Men om vi ikke tar det i bruk, ligger det bare der som gråstein, sa Helleland.
Datafabrikken er avgjørende
Det er imidlertid ikke bare industrien som må med, påpekte Helleland:
– Innovasjon og nye ideer oppstår gjerne i oppstartsmiljøer, hos gründere og hos SMB-bedrifter. Da trenger de hjelp til å få vite hvordan de kan bruke og dele data. Og da er Datafabrikken et viktig initiativ for å få den farten næringslivet trenger for å få nyttiggjøre seg av disse dataene.
Med Datafabrikken, som i fjor fikk grønt lys fra regjeringen, skal DigitalNorway i samarbeid med Digitaliseringsdirektoratet legge til rette for at små og mellomstore bedrifter og mindre offentlige virksomheter kan få rask og enkel tilgang på data, verktøy (som kunstig intelligens) og kompetanse for å kunne utvikle nye tjenester og nye næringer.
– Regjeringen mener at Datafabrikken vil være veldig viktig for å nå ambisjonene vi har satt oss i denne meldingen, sånn at vi kan tilby veiledning og kvalitetsdata fra offentlig og privat sektor til å utvikle nye datadrevne forretningsideer, tjenester og produkter sammen med de bedriftene som ønsker det, sa Helleland.
Del av et større økosystem
Ifølge Liv Dingsør, daglig leder i DigitalNorway, blir Datafabrikken et sentralt verktøy for å bøte på mange av barrierene som eksisterer i dag.
– Med denne satsingen skal vi sikre at også de mindre virksomhetene kan bidra til datadrevet innovasjon i sine verdikjeder og næringer, sier Dingsør.
Hun peker på hvordan Datafabrikken vil inngå i et større økosystem av aktører på tvers av sektorer og bransjer – godt hjulpet av etableringen av det nye Toppindustrisenteret.
– Dette vil gjøre det enklere for bedrifter å forstå hva som finnes av datakilder, hvordan de kan brukes og hvor de kan søke støtte og hjelp i ulike faser – både i Datafabrikken og fra omkringliggende, pågående initiativer, sier Dingsør.
For å virkelig utnytte potensialet i Datafabrikken, peker Dingsør på fire samvirkende faktorer for at SMB-bedriftene skal kunne skape ny verdi av data. De må:
- forstå egne behov og muligheter data og teknologi bringer med seg
- få tilgang til relevante og anvendbare data
- bygge intern kompetanse som gjør at muligheter kan anvendes og
- skape relevante koblinger til ulike hjelpere.
Inngår nytt samarbeid
Kommunal- og moderniseringsdepartementet og DigitalNorway skal jobbe videre sammen for å fremme digitalisering av næringslivet.
Dette ble klart da distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland og daglig leder Liv Dingsør i DigitalNorway denne uken signerte den nye samarbeidsavtalen.
– Vi er svært glade for å fortsette samarbeidet med DigitalNorway. Nå har vi jobbet sammen for å fremme digitalisering av norsk næringsliv gjennom tre år. Og med arbeidet vi har gjort med Datafabrikken synes jeg vi har styrket samarbeidet på en positiv måte, sa Helleland.
Hun trakk videre fram hvordan DigitalNorway et viktig bindeledd for departementet mot næringslivet, og særlig mot de små og mellomstore bedriftene og oppstartsselskapene:
– DigitalNorway har en viktig rolle i digital kompetanseutvikling i næringslivet, og ikke minst i å stimulere til økt deling og bruk av data. Derfor vil DigitalNorway være en viktig samarbeidspartner for oss når vi nå skal realisere de visjonene vi setter fram i stortingsmeldingen om dataøkonomi og innovasjon.
Enda bedre på offentlig data
Helleland pekte videre på viktigheten av offentlig data som en viktig kilde til innovasjon, til næringsutvikling og effektivisering i offentlig sektor.
– De ti siste årene har Norge lagt ned en eventyrlig innsats i å få tilgjengeliggjort og delt offentlig data – men vi må bli enda bedre. Regjeringens tydelige ambisjon i denne meldingen, er at offentlig sektor skal dele mer data, sa Helleland.
Slik data skal gjøres tilgjengelig på måter som gjør det enklere for næringslivet å skape verdier av dem.
– For å ta i bruk den nye dataen, er vi nødt til å ha kompetanse. Vi må sørge for å utdanne folk som arbeidslivet trenger. Derfor må vi fortsette med kompetansereformen Lære hele livet, som skal gjøre det enklere å kombinere digitale etter- og videreutdanninger med arbeid, sa Helleland videre.
Viktige hensyn som må ligge i bunn
Til slutt kom Helleland inn på noen svært viktige hensyn ved deling og bruk av data: Personvern, forbrukervern, likebehandling og ikke-diskriminering.
– Det er viktige, norske samfunnsverdier som må være helt grunnleggende i dataøkonomien – uten disse vil den falle sammen. I stortingsmeldingen har regjeringen derfor definert fire prinsipper som norsk dataøkonomi må forholde seg til, og som er utgangspunktet for at innbyggerne våre skal ha tillit til produkter og tjenester som er utviklet av dataen, sa Helleland.
De fire prinsippene:
- Data skal åpnes når de kan, men også skjermes når de må
- Dataen skal være tilgjengelig, gjenfinnbar, mulig å bruke og det må være mulig å sammenstille dem med andre data
- Data skal deles og brukes på en måte som skal gi verdi for næringslivet, offentlig sektor og samfunnet
- Data skal deles og brukes slik at grunnleggende rettigheter og friheter respekteres, og at norske samfunnsverdier bevares
– Dette vil være helt sentrale prinsipper, og knesetter for utviklingen av den videre økonomien, sa Helleland – som til slutt kunne avsløre at hun nå tar initiativet til en digital løsning som gir Norges innbyggere en mer samlet oversikt over hvilke opplysninger offentlige virksomheter har om dem – og hva opplysningene kan bli brukt til.
– Innbyggerne må få større mulighet til å få innsyn i og eventuelt administrerer egne personopplysninger, samtidig som de bør få mulighet til å gi samtykke til deling. Her ser vi også på muligheten for at privat sektor kan være med.
Veiviser
Fra data til verdi
Lær om data og hvordan data gir oss nye innsikter og nye måter å jobbe på.
