Slik unngikk Sandvik Coromant at IoT-eventyret snublet ut av startblokken
Foto: Sandvik Coromant
En tidligere spikerfabrikk på Ranheim er blitt verdensledende på avanserte verktøy ved hjelp av sensorteknologi. Les hvordan de manøvrerte en byråkratisk labyrint som kjører hundrevis av norske bedrifter i innovasjonsgrøfta.
Sandvik Teeness er et datterselskap av det svenske konsernet Sandvik Coromant, som er produsent av verktøy til dreie-, frese- og boreoperasjoner i metallkomponenter som brukes i blant annet subsea-installasjoner, landingsstell på fly og bilmotorer. De lange og slanke verktøyene begynne lett å vibrere. Dette kan føre til at de strenge kravene til komponentenes glatte flater ikke oppfylles. Tidligere kunne maskinoperatøren både se og høre skjæreprosessen for å oppdage avvik underveis. Nye HMS-krav og mer komplekse prosesser har nå ført til at maskinering av hull gjerne skjer langt inne i store komponenter.
-Dette betyr at maskinoperatørene står på utsiden og ser ikke sluttresultatet før prosessen er ferdig. Dermed må mange ferdige komponenter skrotes. Operatørene trenger mer informasjon om hva som skjer under selve skjæringen for at prosessen skal bli mer stabil, forklarer forsker i Sandvik Coromant, Tormod Jensen.
Gjennom et flerårig prosjekt med SINTEF, med støtte fra Forskningsrådets BIA-program, har Sandvik Coromant klart å plassere sensorer helt nær skjæret på selve verktøyet. Sensorene er koblet til en sender bakerst på verktøyet, som overfører data om skjæreprosessen fra selv de dypeste hullene trådløst til en tablett eller pc. Resultatet er mer informasjon, optimering av prosessen, reduksjon av produksjonstid og dokumentering av resultatet. Det er en teknologisk verdensnyhet som har vunnet en anerkjent innovasjonspris og gjort suksess i internasjonale markeder.
Men underveis var det faktisk ikke hindringer av teknisk art som var mest krevende. Det var byråkratiet som holdt på knekke prosjektet.
Strenge krav til IoT
Om Sandvik Coromant
Sandvik Coromant er et svensk selskap med norske underselskaper som tilbyr verktøy og tjenester innen metallskjæring.
Produktene anvendens for bearbeiding avmetallkomponenter innen for eksempel komponent tilvirkning innen flyindustrien og olje og gass.
Hovedkontoret er i Sandviken i Sverige. Konsernet har ca 8000 ansatte i 130 land. Selskapet eier over 3100 patenter over hele verden. 500 personer jobber innen forskning og utvikling.
Sandvik Teeness ligger i Trondheim og har ca 125 ansatte
Alle produkter med sensorer som benytter radioteknologi (dette inkluderer bluetooth) til å sende signaler må gjennom rigide sertifisierings- og godkjenningsprosesser for hvert marked de skal inn i. Med en gang radiofrekvenser kommer i spill handler det fort om nasjonal sikkerhet. Dette medfører en kostbar og nitid testprosess gjennom sertifiseringsselskap som norske Nemko. Enkelte land kan også kreve at testingen foregår innenfor deres grenser:
-Kina må teste i Kina. Russland skal ha kontroll på at du ikke sender noe skjult. USA og Canada har alltid masse krav. Dette innebar at vi møtte en bratt bakke i innovasjonsprosessen som kom helt overraskende på oss, sier Tormod Jensen.
Hvorfor det kom som en overraskelse? Fordi de færreste innen norsk forskning, utvikling og innovasjonsprogrammer er bevisste på mekanismene, forklarer Jensen:
-Alle vet jo at et forskningsprosjekt skal tydeliggjøre teorien. Men selve industrialiseringen – og særlig behovet for sertifiseringer og godkjenninger helt ned på komponentnivå – er det derimot sterk underfokus på.
Det gjelder også institusjoner som Forskningsrådet og NTNU, påpeker Jensen. Forskeren opplever at det generelt er lav forståelse for kravene rundt sertifisering og hva som skal til for å komme seg i salgsposisjon i de ulike markedene.
-Sertifisering er faktisk den største fallgruven for alle små selskaper som skal gå globalt med IoT-løsninger. Halvparten av bedriftene som driver med IoT har rett og slett ikke tenkt på dette, og feiler fordi de må tilbake til start, sier Jensen.
Måten Sandvik Coromant løste sertifiseringen på kan dermed være opplysende for andre IoT-selskaper.
Eget sertifiseringsprosjekt
Den trønderske bedriften opprettet et eget prosjekt som kun drev med sertifisering. Det ressurskrevende arbeidet støttes ikke direkte av Forskningsrådet, men skattereduksjon gjennom Skattefunn-programmet kom godt med.
Først gikk de i direkte kontakt med Nemko og deres svenske motsats Intertek, som hjalp dem med å definere nøyaktig hvilke krav som måtte oppfylles. Disse selskapene har derimot begrenset mulighet til å bistå i selve utviklingsarbeidet, da de skal være kontrollerende myndighet. Derfor forsøkte Sandvik å finne konsulenter som kunne bistå med kunnskap om hvordan kravene skulle oppfylles.
-Vi fant ingen som kunne hjelpe. Verken hos forskningsinstitusjonene eller i privat sektor. Vi jobbet i stedet knallhardt for å bygge kompetanse internt gjennom bekjente og bedrifter som vi ringte rundt til, sier Jensen.
Til slutt hadde bedriften skaffet seg den nødvendige kompetansen inhouse, og sensorprosjektet kom i mål i 2018. Tormod Jensen og maskineringsbedriften i Ranheim er blitt spydspissmiljøet for sertifisering i hele Sandvik Coromant-konsernet. De blir også kontaktet av andre bedrifter i regionen som vil vite hvordan de bør jobbe med sertifisering. Tormod Jensen jobber for at sertifisering skal løftes inn som tema på blant annet NTNU.
-Internasjonal sertifisering er en svært viktig bit for at norsk innovasjon skal lykkes. Da er det merkelig at nettopp dette velter så mange lovende bedrifter. Det må finnes systematisert kompetansedeling slik at selskaper slipper å bare finne ut av det på egenhånd.
Tre kjappe
Hva lærte dere av arbeidet som dere tar med dere videre?
At det er svært krevende for en bedrift å hoppe på et nytt fagteknisk område. Vi hadde aldri levert elektronikk før. Å få til det har vært svært krevende kunnskapsmessig, og tatt mye tid og kostnader.
Hva ville dere gjort annerledes om dere kunne begynt på nytt?
Ikke bare jobbe ut fra funksjon, men ut fra hvilke standarder som faktisk må oppfylles. Sertifiseringsbiten for radioprodukter skulle vi visst mye mer om. Vi er allerede kontaktet av noen bedrifter som vil vite hva vi har lært, og vi har kontakt med NTNU om å sette mer fokus på dette. Det nytter som sagt ikke at AS Norge skal spytte ut masse bedrifter som ikke kan håndtere internasjonale sertifiseringer.
Hva kan andre virksomheter lære av dette?
At å etablere et prosjekt sammen med Sintef kan være veldig bra. Vi har enkel tilgang til veldig dyptgående tekniske spørsmål. Du får god kontakt med dyktige mennesker som får innsikt i våre problemstillinger. I tillegg hvor viktig det er at ledelsen setter midler til side for rask fremdrift og sertifisering – å få produktet salgbart. Det kan være skikkelig sirup, den prosessen, så tidvis har vi vært mange involvert for å komme gjennom utfordringene.
DigitalNorway Veiviser
Hvordan kan teknologi bidra til å løse problemer og realisere muligheter? Veiviseren gir deg verktøyene du trenger for å gå fra problem til løsning og fra idé til produkt eller tjeneste – steg for steg. Underveis får du metodekort, presentasjonsmaler og eksempler som er nyttig i arbeidet.
Dette caset er spesielt relevant for følgende fase i DigitalNorway Veiviser:
- FORANKRE
Har du en idé, et forslag til en løsning eller ser at konkurransebildet har endret seg, er det vanskelig å få gjort noe uten nødvendig forankring i ledelsen og virksomheten. Ideer er helt avgjørende for å lykkes, men er sjelden nok i seg selv. Å forankre handler om at du må skaffe deg handlingsrom til å prioritere ressurser og tid til å gjennomføre det du virkelig brenner for.
