Brønnøysund-registrene har 1,6 milliarder oppslag i året. Kan ett av dem lede til den neste store gründerideen?
Brønnøysundregistrene er et skattkammer av åpne datasett – og nå kommer det mer.
Brønnøysundregistrene (Brreg) sitter på en gullgruve av data. Data som de nå legger til rette for at mange flere virksomheter, gründere og andre skal ta i bruk – enten de vil løse et behov eller har en god idé.
David Norheim, direktør for forretningsutvikling i Brønnøysundregisteret, brenner for å gjøre dataene etaten forvalter tilgjengelig for flest mulig.
– Nå ønsker vi å få enda mer kontakt med brukerne og næringene, sier han.
Brreg er mest kjent for Enhetsregisteret, hvor alt som kan krype og gå av selskaper, enkeltmannsforetak og organisasjoner må være registrert. Men dette registeret er bare 1 av 17. Ellers finnes blant andre Løsøreregisteret, med oversikt over verdier for 19 trillioner kroner, og Konkursregisteret. Endringer er stort sett inne 15 minutter etter at de er utført.
Her finnes det masse interessante data som andre kan hente ut – enten de vil automatisere å hente inn fakturainfo i kundelistene sine eller vil bygge en søkbar tjeneste på toppen av dataene.
I disse dager går derfor Brønnøysundregistrene inn i styringsgruppen til Datafabrikken, med mål om å øke fokuset på mulighetene de enorme datamengdene etaten forvalter kan gi for verdiskaping og nye tjenester.
Systematisk samarbeid
Inne i Datafabrikken er også andre store offentlige aktører som Statens vegvesen og Kartverket, mens DigitalNorway representerer det private.
Med Brønnøysundregistrene på laget styrker Datafabrikken seg ytterligere som en portal for å finne, dele og ta i bruk data på tvers av det offentlige og næringslivet i Norge.
– Det er gjennom systematisk samarbeid at en skaper grunnlag for innovasjoner og nye løsninger. Og det er her vi ser at samspillet med DigitalNorway er en logisk videreføring av ting vi har gjort over lang tid, sier Lars Peder Brekk, direktør ved Brønnøysundregistrene.
Sammen med DigitalNorway og Datafabrikken ønsker de nå å skape mer aktivitet og å få flere til å oppdage potensialet som ligger i denne data-gullgruven – som kan gi grobunn for nye løsninger og nye tjenester på tvers av næringslivet.
Må bli mer synlige
Totalt er det i dag over 1,6 milliarder årlige oppslag i de 17 registrene til Brreg. Det høres mye ut, men til sammenligning har Danmarks enhetsregister hele 8 milliarder oppslag årlig.
David Norheim tror det ligger et stort potensial i å ta dataene i bruk i større grad:
– Disse dataene er grunndata, og det er fritt frem for å bruke dem, sier han.
Lar deg hente ut data med åpne grensesnitt
I jobben med å tilgjengeliggjøre data lager Brønnøysundregisteret API-er, kort for Application Programming Interface, eller programmeringsgrensesnitt på norsk.
Et API lar utviklere hente ut data fra registrene og bygge dem rett inn i sine egne applikasjoner og tjenester. API-et blir et bindeledd til registrene, som til enhver tid vil kunne hente ut oppdatert informasjon.
– Vi bygger alt som åpne data om det ikke finnes juridiske hindringer for å gjøre det, sier Norheim.
API-ene gjør det mulig å for eksempel sette opp automatiseringer eller bygge programvare og tjenester basert på data fra registrene, uten at dataene manuelt må hentes ut fra Brreg.
– Vi lager aldri grensesnitt for bare én aktør – enhver utvikler vil kunne ta dette i bruk, og du trenger ikke registrere deg. Dette er plug & play med Json og velkjente teknologier, og det har vi bare fått positive tilbakemeldinger på.
Dette inkluderer ifølge Norheim også offentlige etater som NAV og Skatteetaten, som egentlig har sine egne bakveier inn hos Brønnøysundregisteret.
– Når de skal lage nye tjenester bruker de heller det åpne grensesnittet.
Det er imidlertid én utfordring oppi dette – å synliggjøre mulighetene som finnes i de åpne datasettene for dem som kunne tatt dem i bruk.
– I de tidlige dagene med åpne data, rundt 2012, var det hackathons og en veldig synliggjøring hvor dataeiere gikk ut for å fortelle om hva de hadde og hva de drev med. I dag legges det mindre innsats i kommunikasjon.
Av den grunn ønsker han nå samarbeidet med Datafabrikken og DigitalNorway velkommen.
– Vi ønsker også at flere skal komme i dialog med oss om behovene sine. Vi snakker mye med foreninger – alt fra NHO til landbruksnæringen – men mindre med bedrifter. Der tror vi DigitalNorway kan være en veldig fin kanal, i tillegg til det vi oppnår gjennom Datafabrikken.
Utgangspunkt for gründere
I dette datagrunnlaget finnes det mange løsninger for å forenkle og forbedre eksisterende prosesser og arbeidsoppgaver. Men her finnes det også potensielle gründerideer.
Et eksempel – som riktignok kan være litt komplisert juridisk sett – er å bygge en tjeneste som lar forbrukere og bedrifter luke ut konkursryttere.
– Det går an å sette trafikklys eller poeng, slik vi allerede gjør med kredittopplysningsbransjen, sier Norheim.
Faktisk har Brønnøysundregisteret nylig gjort et pilotprosjekt sammen med Mitt Anbud rundt disse spørsmålene, men det måtte foregå i det Norheim kaller «en juridisk sandkasse» hvor alle bedriftene som ble undersøkt hadde samtykket til at skatteopplysninger kunne hentes inn.
– Dagens regelverk gjør det vanskelig, fordi vi balanserer på grensen mellom personvern og andre forhold. Det som trengs her er lover som krever at denne infoen skal være tilgjengelig.
Kan bygge egne tjenester
Det finnes imidlertid andre muligheter som er mer nærliggende. En ny funksjon som nå er på trappene vil gjøre det mulig å starte et selskap direkte inne i for eksempel en nettbank uten å måtte gå om offentlige nettsider.
– Og dette er åpent, så et regnskapssystem eller andre aktører kan også lage en lignende tjeneste. Og om du vil pakke det sammen med andre produkter og tjenester er ikke det noe vi stiller oss i veien for. Bankene er jo interessert i at du samtidig oppretter bankkonto, for eksempel.
Dette systemet krever noen ekstra tillatelser før det kan tas i bruk, men så lenge man følger vilkårene – misbruk fører til frakobling – kan alle ta kontakt og bygge nye tjenester for ulike kundegrupper og behov.
Norheim trekker frem bønder som skal starte enkeltmannsforetak som et eksempel.
– Da er det mange andre tillatelser som behøves. Vi lager generiske løsninger, men andre aktører må gjerne lage en spesialisert og integrert løsning spesielt for landbruksvirksomhet. Og da har vi folk som står klare til å hjelpe.
Blant de neste API-løsningene deres følger blant annet kjøretøyopplysninger og det som kalles «reelle rettighetshavere» – altså hvem som er den fysiske personen som eier et selskap. Det er spesielt interessant for finansnæringen.
– Når hvem som eier alle selskapene ligger åpent vil det gjøre at du for eksempel kan velge å ikke investere i russisk-eide selskaper, sier Norheim.
– Det gjør at man får reagere mer smidig på hendelser.
Klimafotavtrykk i regnskapet
Regnskap er et annet felt hvor utviklingen kan føre til nye tjenester. Per i dag rapporteres alle årsregnskap inn til Brønnøysundregisteret, men de er hovedsakelig fokusert på økonomi. Det kan snart endre seg.
– Om noen år vil mest sannsynlig også miljøregnskapet rapporteres, sier Norheim.
Infrastrukturen som nå bygges vil kunne følge fakturaene for å hente ut denne informasjonen. Norheim trekker frem byggenæringen, hvor en takstol produsert i Moelven kanskje vil ha lavere klimafotavtrykk, mens en som er produsert i Polen er billigere.
– Du kan følge produktet fram til byggeplassen og se klimaavtrykket. Med tanke på sirkulær økonomi kan du også se på hvor stor grad av sirkularitet det er i produktet. Om du kjøper inn avfall fra sjømatnæringen som fôr i landbruket kan du dra det inn i avtrykket for kjøttet du selger.
Dette vil igjen kunne danne grobunn for nye tjenester, både for forbrukere og selskaper.
– Man kan se for seg at noen innovative miljøer lager en karttjeneste som viser deg hvilke klesbutikker som er bra eller dårlige på miljø.
Er gode, men skal bli enda bedre
Brønnøysundregistrene er allerede langt fremme i å være åpne og digitale, med nær 100 prosent oppetid og massevis av tilgjengelige datasett.
Fremover jobber Norheim og kollegene både med lovgivning og tilgjengeliggjøring av enda mer data, og å legge til rette for nye gode tjenester og næringsutvikling.
Foruten nyskaping og verdiøkning håper han at et samarbeid med DigitalNorway og Datafabrikken vil gi bedre oversikt over hvem som allerede bruker – og kanskje avhenger av – dataene. Fordi bruken er fri og ikke krever registrering er det vanskelig å kommunisere med brukerne i dag.
– Gjennom dette samarbeidet håper vi å få kontakt med flere som kan se mulighetene som ligger i dataene, sier han.
