Nå forsvinner «master» og «slave» – samtidig som Facebook stopper Trump-annonser
Her er ukas viktigste nyheter fra teknologiens vidunderlige (og ville) verden.
Skal si 2020 blir et år for historiebøkene. Alt det som foregår – koronapandemien, opprøret mot rasisme og politivold, opptakten til det som etter alt å dømme blir en skitten valgkamp i USA – preger nok en gang nyhetsbildet, også i teknologipressen. Her er noe av det som er skjedd den siste uken.
Facebook stoppet Trump-annonser – og vil la brukere skru av politisk reklame
Facebook har stoppet over 80 annonser fra Trump-kampanjen, melder blant andre The Verge. Annonsene, som angriper den venstreorienterte gruppen Antifa, bruker bilder av en opp-ned rød trekant – et symbol som ble brukt til å identifisere politiske fanger i nazistenes dødsleirer. Facebook fjernet annonsene etter de ble klaget inn, ettersom bruken av symbolet krysset deres retningslinjer.
Mark Zuckerberg og Facebook har i det siste vært i hardt vær for (etter enkeltes synspunkt) å la Donald Trump og andre bruke plattformen for å spre feilaktig informasjon og politisk propaganda. Det til forskjell fra Twitter, som har tatt et standpunkt og lagt til en faktasjekk på flere av presidentens utspill.
Ingenting tyder på at Facebook vil følge etter Twitter og starte med faktasjekking av presidentens egne poster. Faktasjekking og fjerning av annonser som bryter med retningslinjene er to forskjellige ting.
Hold deg oppdatert!
Følg DigitalNorway på Facebook, Twitter og LinkedIn – og meld deg på vårt ukentlige nyhetsbrev!
På den annen side meldte Facebook allerede dagen før denne hendelsen at de vil la brukere velge å ikke se politiske annonser. Business Insider, som omtaler saken, viser til et innlegg i USA Today 17. juni, signert av Mark Zuckerberg selv. «For de av dere som allerede har gjort dere opp en mening, og bare vil at valget skal være over: Vi hører deg, og introduserer muligheten til å slå av å se politiske annonser», skrev Facebook-sjefen. Han legger til at han likevel oppfordrer alle til å stemme.
Her i Norge er det allerede strenge begrensninger på politisk reklame, men i USA er det mer eller mindre fritt frem – såfremt man unngår nazi-symboler. Kandidatene bruker svimlende mye penger på å spre politiske budskap i alle mulige kanaler, og da gjerne minst like mye for å rakke ned på motstanderne, som for å løfte opp seg selv.
Funksjonen i Facebook, som lar brukere skru av slike annonser på plattformen, skal rulles ut i løpet av de neste ukene. Det vil tilsynelatende ikke gjelde poster som spres organisk, kun betalte innlegg som spres av personer eller organisasjoner med politisk agenda.
Facebook-bruker delte bilde av «nakne» aboriginer i lenker – ble utestengt
Rasisme- og slaveridebatten har også nådd Australia, der statsminister Scott Morrison hevdet at det aldri har vært slaveri der i landet. Som et tilsvar postet en australsk Facebook-bruker et bilde av ni aboriginer i lenker – med væpnede, hvite menn som poserer ved siden av. Morrison har siden trukket tilbake kommentaren sin.
Men like nyhetsverdig er det at Facebook fjernet posten – og utestengte brukeren som la ut bildet. Det skriver The Guardian. Bildet skal ha blitt flagget på grunn av nakenhet – ikke ulikt det som skjedde da Aftenposten i sin tid postet et historisk bilde fra Vietnamkrigen.
The Guardian tok kontakt med Facebook og spurte om det var skjedd en feil. De, og den utestengte Facebook-brukeren, fikk en unnskyldning – og posten ble gjenopprettet. Men flere brukere som i etterkant har delt The Guardian-artikkelen, med det samme bildet i toppen, rapporterer å ha fått postene sine slettet.
Vil bli kvitt «master» og «slave» som uttrykk i programvaremiljøer
Når én prosess styrer en annen, i programvaresammenheng, kalles det «master» og «slave». Nå er det flere som tar til orde for å bli kvitt disse ladede uttrykkene. Microsoft-eide GitHub, et av de viktigste nettstedene innen programvareutvikling, er de seneste i rekken som vil fjerne master/slave-begrepene fra systemene sine, ifølge Digi.no. Forholdet kan like godt beskrives for eksempel som «main» og «secondary». Også ordene «whitelist» og «blacklist» er nå oppe til diskusjon.
Dette skjer i kjølvannet av politidrapet på afroamerikanske George Floyd, som har utløst store demonstrasjoner mot rasisme verden over. Mange har tatt til orde (og vel så det) for å fjerne blant annet stedsnavn og statuer som gir en hedersplass til folk som kan sees som symboler på rasisme og systematisk undertrykking, for eksempel slaveeiere og de som kjempet for konføderasjonen (sørstatene) i den amerikanske borgerkrigen. I Norge har blant annet statuer av Winston Churchill og Ludvig Holberg vakt debatt.
Politiet får stadig mer bruk for droner
Nå har politiet flere steder i Norge gjennomført en pilottest av bruk av droner under utrykning – og har allerede rukket å mest sannsynlig redde et liv ved bruk av varmesøkende kamera. Ifølge NRKbeta, som har fått se nærmere på Oslo-politiets drone-rigg, kan politiet i hovedstaden med en drone være «på plass» hvor som helst i sentrumsområdet innenfor ring 1 på 50 sekunder, og innenfor ring 2 på 2 minutter.
I motsetning til et politihelikopter, som kan koste opp mot hundre millioner kroner, kan politiet kjøpe droner rett fra butikkhyllene til en ekstremt rimeligere pris – men samtidig oppfylle mange av funksjonene som tidligere krevde helikopter.
– Noe som er sentralt for oss er kostnadene knyttet til dette. Grunnen til at det er så interessant er at dette ikke er et politihelikopter til 100 millioner, men en maskin til 200 000 som en politimester har råd til å kjøpe inn. Skulle vi gått for noe annet enn kommersiell hyllevare, ville vi ikke fått gevinsten ved å ta i bruk noe som er rimelig, sier Lunde Ronge til NRKbeta.
Med et så lett tilgjengelig verktøy for overvåking, er det også blitt reist endel spørsmål knyttet til personvern.
– Personvern er som i andre politioppdrag og dette blir definert som et kamera. Den eneste forskjellen med dronene er at den kun skal brukes når det er et politimessig forhold. Den skal bare ut når en vet at det er en situasjon på gang. En skal ikke søke etter kriminalitet med dronen, sier politiinspektør Per Øyvind Haugen som har ledet Politidirektoratets dronestrategi til NRKbeta.
Andre spennende tech-nyheter fra uka som gikk:
- Ennå er ikke deepfakes et stort problem, melder Facebook – og godt er det, ettersom de også melder at de ennå ikke har løst hvordan de automatisk kan oppdage og varsle om slike deepfakes.
- Brettspill er i vinden – og kan nå komme til bruk også i utviklingen av kunstig intelligens. Ved å spille «Diplomacy», tror Google-eier Alphabet at de kan lære sin Deepmind å bli bedre på å samarbeide.
- DNB fikk rettmessig kjeft fra mange kunder som ikke fikk utbetalt feriepengene sine – på grunn av en utbetalingsfil som ikke gikk gjennom systemet som den skulle. – Vi skal gjøre vårt ytterste for at dette problemet ikke inntreffer igjen, sier Maria Ervik Løvold, leder for teknologi og service i DNB.
- «Hey Siri, I’m being pulled over» er dessverre blitt en ettertraktet iPhone-funksjon i USA. Brukere kan selv sette opp funksjonen via mobilens snarveifunksjon – da dempes lyden på bilanlegget, mobilen settes i «ikke forstyrr»-modus … og kameraet starter et video-opptak, sånn i tilfelle …
- Verdens største tech-selskaper har ikke sittet stille i båten under korona-pandemien, og har strukket seg langt i å hjelpe både brukere og myndigheter gjennom en tøff tid. Men hva kan de egentlig få ut av dette i tiden videre? Ikke rent lite, påpeker The Atlantic – og peker på en rekke «power grabs» vi bør være oppmerksomme på.
- Samtidig har pandemien banet vei for en rekke nye automatiseringsløsninger, melder Wired – og påpeker samtidig at dette kan gå på bekostning av arbeidsplassene mange kanskje håpet de kunne komme tilbake til etter krisen.
