StartOff kobler startups med det offentlige: – Skal være en slags innovasjons-megler
Få nyetablerte bedrifter vinner offentlige anbudsrunder. Ikke fordi de ikke er gode nok, men fordi de ikke deltar. Ordningen StartOff fjerner barrieren med strenge dokumentasjonskrav – og loser startups gjennom regelverket.
Det norske startup-miljøet er i stadig vekst og tiltrekker seg stadig mer variert kompetanse. Startuper er særlig på ballen når det gjelder ny teknologi og nye arbeidsformer – kunnskap og kompetanse som er svært ettertraktet i offentlige virksomheter.
Problemet er at svært få nyetablerte virksomheter går inn i offentlige anbudsrunder. Det skyldes verken motvilje eller evne til å levere fra startupenes side, men snarere at anbudsrundene er for tid- og ressurskrevende til at de kan prioritere dem.
I tillegg stilles det gjerne høye krav til dokumentasjon, noe nystartede virksomheter naturligvis har mindre av sammenlignet med store, etablerte aktører.
– Dette er en stor utfordring i hele Europa. Det gjør at det offentlige går glipp av stor innovasjonskraft og tilgang til ny teknologi, forklarer Sissel Kristin Hoel, fagleder i StartOff.
StartOff er et rammeverk for gjennomføring av startupvennlige anskaffelser til offentlige virksomheter, og følger en fast metodikk for hvert utviklingsløp. Ordningen administreres av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), og Digitaliseringsdirektoratet og Leverandørutviklingsprogrammet er med som samarbeidspartnere.
– Vi skal være en slags innovasjonsmegler for begge parter. Både de offentlige virksomhetene og startupene skal sitte igjen med en god opplevelse og få ivaretatt sine interesser, sier Hoel.
Inspirasjon fra Silicon Valley
Ordningen er inne i sitt andre år og er inspirert av innkjøpsmodellen i offentlig sektor i San Francisco. Det var tidligere digitaliseringsminister Nikolai Astrup som fikk ballen til å rulle etter et besøk i den amerikanske byen – hvor utviklingen i det innovative Silicon Valley-miljøet kan gå altfor raskt til at det offentlige holder følge.
Tanken bak StartOff er å avgrense anskaffelsprosessene og forkorte prosjektomfanget slik at det blir mer attraktivt for nyetablerte virksomheter å oppsøke offentlige prosjekter.
– I stedet for å oppsøke ny kompetanse, har offentlige virksomheter ofte lent på den kompetansen de allerede har. Det er også viktig for dem å være trygge på at alt er i orden, og det er derfor dokumentasjonskravene er så strenge, sier Hoel.
Hun tror at man i offentlig sektor tradisjonelt sett har vært for opptatt av å kjøpe ferdige produkter eller tjenester, og dermed ikke vært like villige til å utvikle noe for å dekke et behov.
– Skal man involvere innovative miljøer må man tørre å ta større sjanser og ikke bare basere seg på å kjøpe hyllevare, sier hun.
Dette er StartOff-metoden:
StartOff er først og fremst et innovasjonsvirkemiddel. Metoden er et innovasjons- og utviklingsløp som tar form av en konkurranse.
De offentlige virksomhetene forplikter seg med 600 000 kroner, noe som skal at leverandørene som kommer langt i prosessen får kompensasjon for arbeidet som legges ned.
Først utlyses behovet til den statlige virksomheten. StartOff henvender seg til relevante leverandører som i tur sender inn skisser til hvordan de vil løse problemstillingen. Her er det i stor grad snakk om kartlegging – startupene blir ikke kompensert for idéforslagene, men det er heller ikke meningen at de skal bruke enorme ressurser i denne fasen.
Tre leverandører går videre til neste fase der de skal videreutvikle og jobbe med behovet sammen med oppdragsgiveren. Det skjer over tre uker og hver aktør får 50.000 kroner hver for arbeidet som legges ned. Til slutt kommer de frem til et løsningsforslag og endelig pitch.
Vinneren får 15 uker på å utvikle en minimumsløsning i tett samarbeid med den offentlige virksomheten, og får 450.000 kroner for arbeidet. I enden av denne fasen holdes en demodag for andre offentlige virksomheter som deler de samme behovene.
Ambisjonen er at utviklingsløpet resulterer i en anskaffelse eller et nytt utviklingsløp dersom produktet eller tjenesten trenger mer utvikling.
Vil skape butikk av offentlig sektor
Så langt er det bare ett av totalt 14 StartOff-prosjekter som ikke har ført til et prøvekjøp eller videreutvikling. Sissel Kristin Hoel forteller at prosjektene kan være svært varierte. Det kan dreie seg om alt fra bærekraft og sirkulær økonomi til sosiale tjenester og ny teknologi.
– Vi hadde et svært vellykket prosjekt med Nav som var på jakt etter et mer effektivt verktøy for å rekruttere testbrukere, sier hun.
For Nav er det uhyre viktig å få tilbakemeldinger på sine digitale løsninger. Utfordringen er at det å finne og betale brukertestere kan ta så mye som fire uker og er veldig ressurskrevende for Navs produktteam. Gjennom StartOff ble det koblet med selskapet Iterate, og sammen utviklet de en løsning som forkorter rekrutteringsprosessen ned til 24 timer.
– Den ble utviklet på under et år, og Iterate har nå etablert et eget selskap spesifikt for denne løsningen. Når den er ferdig testet, vil Nav kjøpe tjenesten av Iterate. Her er det altså ikke Nav som eier løsningen – det er det Iterate som gjør – men de kjøper en tjeneste de har vært med å utvikle, sier Hoel, og legger til:
– Dette er et godt eksempel på hvordan vi kan skape butikk av offentlig sektor ved å utvikle prosjekter som er kommersialiserbare.
Jobber tett på begge parter
Når Hoel beskriver StartOff som en innovasjonsmegler, er det fordi de opererer i rommet mellom leverandørene og oppdragsgiverne.
– Det viktigste vi gjør er å jobbe tett på begge partner. Vi er veldig nøye med å tilpasse behovene til startups, altså at det ikke er for mange bindinger til konkrete systemer og andre krav internt i virksomhetene som nyetablerte bedrifter ikke kan levere på, sier hun, og fortsetter:
– Det må også være et tydelig kommersielt behov slik at startupene ser et vekstpotensial i å delta.
Ordningen har også vist seg å være attraktiv for offentlige virksomheter. Ifølge Hoel er det ofte mange på både tid til å gjennomføre innovasjon, samt kompetanse på ny teknologi og nye arbeidsformer i offentlig sektor. StartOff avlaster dem ved å påta seg prosjektlederrollen. De jobber tett med oppdragsgiver for å definere utfordringen og ramme den inn slik at den treffer startupmarkedet.
– Slik kan de offentlige virksomhetene ta høyere risiko enn det de vanligvis har mulighet til, mener Hoel.
Stort utbytte også for «taperne»
Tilbakemeldingene så langt har vært svært gode – både fra startupmiljøet og oppdragsgiverne som har deltatt.
– Vi inviterte til sommerfest før ferien og mange av startupene som kom på andre eller tredjeplass i konkurransen var superpositive. De fortalte at de hadde lært veldig mye om å jobbe i et nytt marked, og de opplevde å ha en langt bedre forståelse av offentlig sektor, sier Hoel.
Ettersom StartOff-ordningen ennå er fersk, er det naturligvis noen ting de ønsker å jobbe videre med. Ifølge Hoel, har noen leverandører vært redde for at oppdragsgiver skal stikke av med ideene eller ikke har råd til å kjøpe tjenestene når utviklingsprosessen er ferdig. Det er noe StartOff tar på alvor, og for dem er det viktig å sikre at startupene er trygge på sine immaterielle rettigheter og at disse blir ivaretatt i utviklingssamarbeidet.
– StartOff-avtalen er en balansert avtale som skal ivareta begge parters interesser. Avtalen legger til rette for at leverandørene kan kommersialisere på det som utvikles i prosjektet, sier hun.
– Legitimitet er uhyre viktig for oss. Vi må vise at offentlig sektor at vi ikke bare skal drive med testing og piloter, og startupene må se at vi skaper prosjekter som er kommersialiserbare i etterkant.
