Sverige tester e-kronen – og kan kunstig intelligens løse antibiotika-krisen?
Her er ukas viktigste nyheter fra teknologiens vidunderlige (og ville) verden.
Sveriges riksbank utvikler e-krone – med blokkjedeteknologi
Riksbanken i Sverige har besluttet å utvikle en e-krone, som et pilotprosjekt. Oppdraget går til konsulentselskapet Accenture, som skal utvikle og teste den digitale valutaen i et lukket testmiljø. E-krona skal bygges på en blokkjede – den samme teknologien som ligger til grunn for kryptovalutaer som Bitcoin og Ethereum.
- Du kan lese mer om hva blokkjede er – eller ta vårt kurs for å forstå hvordan teknologien kan endre en rekke bransjer.
«Pilotens mål är att i en isolerad testmiljö skapa en digital krona som är enkel och användarvänlig och samtidigt uppfyller kritiska krav gällande säkerhet och prestanda», skriver Riksbanken i en rapport ifølge Ny Teknik.
En slik digital valuta vil la brukere overføre penger til en egen elektronisk lommebok på blokkjeden. Den tekniske plattformen Accenture skal utvikle, vil tillate betaling i e-kroner via mobiltelefoner og enheter som smartklokker, samt kortbetaling – men i første omgang altså kun i et lukket testmiljø, på en privat blokkjede. Plattformen skal «inneholde simuleringer av leverandører av betalingstjenester, virksomheter og andre deler av det svenske betalingssystemet».
Oppdraget løper i utgangspunktet ut året, men kan forlenges til inntil syv år. Om e-kronen faktisk vil bli utstedt, er ikke besluttet.
Vet du hvordan du vil påvirkes av digitalmarkedsdirektivet?
Du er nok ikke alene, dersom «Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/790 av 17. april 2019 om opphavsrett og nærstående rettigheter i det digitale indre marked» har gått under radaren din. David Ingham fra selskapet Cognizant mener imidlertid det er på høy tid å sette det på dagsorden.
Hold deg oppdatert!
Følg DigitalNorway på Facebook, Twitter og LinkedIn – og meld deg på vårt ukentlige nyhetsbrev!
Er du forberedt på digitalmarkedsdirektivet? spør han denne uken i en kronikk hos Digi.no.
På samme måte som at GDPR kom brått på til tross for at man fikk to års forvarsel, er han redd for at det nye direktivet – som blant annet skal gi bedre vern av opphavsrett og hindre ulovlig bruk og deling av innhold på internett – vil komme som julekvelden på kjerringa på mange bedrifter. Direktivet trer i kraft sommeren 2021, og vil påvirke både teknologiplattformer, medieplattformer og rettighetshavere.
– De to kontroversielle artiklene 15 og 17 er spådd å sette det digitale innholdslandskapet på hodet i en prosess som krever at både medie- og teknologiplattformer gjør drastiske endringer i måten de opererer på, skriver Ingham.
De som blir berørt bør allerede nå starte planleggingen, mener han. Les hele kommentaren her.
Masker (og munnbind) stopper ikke lenger ansiktsgjenkjenning
I Kina er det nå tatt i bruk algoritmer for ansiktsgjenkjenning som ikke lar seg stoppe av ansiktsmasker og munnbind. Det meldte kinesiske Abacus News (en del av South China Morning Post, som har sin egen versjon av saken) på mandag.
Bruken av munnbind har skutt i været på grunn av koronaviruset (eller Covid-19, som det heter). Det er selskapet SenseTime som skal stå bak den nye løsningen for ansiktsgjenkjenning, der de bare trenger å se en persons øyne samt posisjonen på nesen for å identifisere vedkommende. Teknologien baserer seg på research som har pågått gjennom flere år, men er antagelig fremskyndet på grunn av koronaviruset.
Virusutbruddet har store ringvirkninger i tech-verden. Kontorer, fabrikker, handel og infrastruktur i Kina er i stor grad satt ut av spill, og nå stuper også børsene. Vi hører mer om motgang enn fremskritt oppe i det hele – men forkjempere for personvern og menneskerettigheter vil nok likevel se akkurat dette fremskrittet (som det rent teknisk må kalles) som dårlige nyheter.
NB: Hvis du ikke leste The New York Times’ feature-artikkel om det lille selskapet Clearview i januar, ta deg tiden til det nå – apropos ansiktsgjenkjenning og dystopiske utsikter som Buzzfeed nå kan avsløre at allerede har vært brukt flittig, potensielt også her i Norge.
Stadig nye teknologiske gjennombrudd innen medisin
Som du kanskje fikk med deg, kunne spredningen av koronaviruset vært stagget på et tidligere tidspunkt – hadde vi bare lyttet til varslene fra den kanadiske kunstige intelligensen Bluedot, som allerede 31. desember i fjor satt med sikre indikasjoner på at noe var i gjære.
Men kunstig intelligens (KI) kan mer enn å varsle: Nå bruker nemlig kinesiske myndigheter teknologien til å raskere diagnostisere potensielle korona-pasienter. Programvaren er en kjapt omskrevet versjon av teknologi som kan brukes til å finne indikasjoner på lungekreft fra CT-bilder.
Lyst til å lære mer om kunstig intelligens? Ta DigitalNorways lynkurs om temaet!
Selv om nyhetsbildet i aller høyeste grad er preget av koronaviruset, har det heldigvis også skjedd andre ting i den medisinske verden av langt mer positiv art. Mest oppløftende er muligens nyheten om at forskere nå har funnet fram til en helt ny type antibiotika – takket være nettopp kunstig intelligens. «Jeg tror dette er en av de kraftigste formene for antibiotika oppdaget til dags dato,» sier bio-ingeniør James Collins til BBC.
Samtidig er den første KI-utviklede medisinen klar for testing på pasienter med tvangslidelser (OCD), og leger må se seg utkonkurrert av KI i diagnostisering av brystkreft basert på mammografier.
Nå må ikke alle leger som leser dette miste motet … men også robotene har en høne å plukke med våre menneskelige begrensninger. I Canada er de første (positive) resultatene fra den første robotdrevne operasjonen av en pasient med fare for hjerneblødning et første tegn på hva vi kan ha i vente av fremtidens superpresise robot-kirurger.
Samtidig har noen helt andre kanadiere (de er i fyr og flamme om dagen!) ved universitetet i Toronto klart å 3D-printe frisk hud – en «gamechanger» for å redde og forbedre livene til fremtidige brannskadeofre.
Malapropos koronaviruset: Det har vært en veldig økning i antallet svindelforsøk som lener seg på viruspanikken. Som alltid: Tenk før du trykker på lenker.
